Skipperstuen, Drøbak

Vi har en historisk tilknytning til Skipperstuen i Drøbak.
I hine hårde dager (70-tallet) het stedet Strandkafeen, og ble drevet av svigers/farmor og farfar. Det er et typisk brunt sted, med karbonade- og patentsmørbrød som ble skylt ned med store mengder halvlitrær. Gud, hvor mye hygge vi hadde på den terrassen når vi hadde fått jaget vekk de jævla gjestene! Nok om det.

Gjenvisiten, en nydelig solskinnsdag i forrige uke, var en sjelsettende opplevelse. Hagen og terrassen var akkurat like sjarmerende som på 70-tallet, men resten av huset hadde gjennomgått en forbløffende forandring. Borte var de brune veggene. Borte var karbonadene og patenten. Istedet fikk vi den umiskjennelig eimen og smaken av lubbne,  hvitvinsdampede blåskjell og kremet fiskesuppe - akkompagnert av den liflige lyden av sprudlende Prosecco.  Mmm, hvilke blåskjell! Og for et brød! Vi nøt hvert minutt.

Bildet er tatt fra Skipperstuens Facebookside. 

Skipperstuen i Drøbak må sies å være et av de ultimate sommerrestaurantene en times kjøretur fra Oslo. Og man bør legge inn tid til en ekstra rundtur i sjarmerende Drøbak hvis man først er på de kanter.

Er vi objektive når det gjelder Drøbak? Kanskje ikke, med en slektshistorie derifra, men ta turen en solskinnsdag og opplev det selv.